På Bra Digital ønsker vi å høre fra barn og unge hva de mener om internett og hva som skal til for at de føler seg trygge.

Vi har spurt 6. klassinger på Volla skole om hva som skal til for at internett er en trygg arena for dem, det handlet mye om bilder.

Oppsummert er budskapet fra 6. klassingene:

• At det går an å vite at et bilde kan bli slettet
• Ingen skal legge ut bilder av meg som jeg ikke vet om
• Vist noen snoker på meg på nettet vil jeg vite hvem det er.
• At jeg kunne blokkere de som skriver stygge ting.
• Ikke legge ut bilder av meg eller andre uten at vi veit om det.
• Blokkere de som er stygge mot meg.
• At der er regler som alle må følge på Internett.
• Alle bør følge aldersgrensene på diverse ting.
• At det ikke er så mye reklame pga det kan hende at noe av det er svindel.
• At folk ikke ber om passordet ditt og at folk ikke er strenge.
• At foreldre følger med på oss!
• En »blokkerknapp».
• At mamma eller pappa er med oss når vi er på Internett.
• At vis man opplever noe på nett så burde det finne ett sted på nett der man kan si i fra hvis noe har skjedd
• At folk slutter å legge ut bilder av folk når dem ikke vet det

Vi ønsker å høre fra barn og unge i hele landet hva de mener, hva mener du?

Av Barbro Hardersen, Prosjektleder Medietilsynets Trygg bruk og Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier i IKT-Norge

Nei. Ikke alene. Men, etter over 10 år med rådgivning til barn og voksne om hvordan bli smarte og trygge nettnavigatører, vil vi gi barna nye muligheter for å bidra til å trygge ”sitt” Internett.

Nett er fortsatt fett

Selvsagt trenger vi alle fortsatt veiledning for unngå uheldige hendelser på nett. Medietilsynets «Barn og medier 2014» viste at internett er barn og unges hovedkilde til underholdning, kommunikasjon og kunnskap. Undersøkelsen viser også at 7 av 10 vet hvordan de skal melde fra om noe uønsket skjer. Men, bare 2 av 10 gjør det. Når barn har kunnskapen om hvordan de kan si i fra, hvorfor gjør de det ikke? Opplever de det ikke så krenkende som voksne kan tro? Er terskelen for å si fra for høy? Vi vet ikke. Men vi vet at halvparten av de som har sagt fra om et problem opplever at de får hjelp. 27 prosent sier at de ikke fikk hjelp, mens 26 prosent vet ikke om de fikk hjelp. Det er for dårlig.

I dag, 10.februar, er det Trygg bruk-dagen, og Norge markerer dagen som en del av det europeiske Safer Internet Day 2015. Årets tema er Lets create a better i Internet together. La oss sammen skape et tryggere internett for barn og unge. Men hvordan gjør vi det?

Det er opplagt at barn og unge selv har et ansvar for hvordan de oppfører seg mot hverandre og bruker internett, og at det er foreldrene som har hovedansvaret. Samtidig har både skole, offentlig sektor forøvrig, frivillige organisasjoner som jobber på området og bransjen et betydelig ansvar.

Til sammen har vi ansvar for mye, eksempelvis har skole og offentlig sektor et betydelig ansvar for opplæring og kompetanse utvikling hos barn og unge. Frivillig sektor og andre som uttaler seg om barn og unge på nett har bla. et ansvar for å hjelpe, ikke skremme. Bransjen har et opplagt ansvar for å være tilgjengelig for brukerene sine, og ikke minst sørge for at tjenester rettet mot barn og unge er tilpasset dem som målgruppe og de spesielle behovene som skiller dem fra voksne brukere. Det er også derfor vi lanserte veiledningstjenesten Bra Digital på bradigital.no i 2014.

Små stemmer har rett til å bli hørt – store stemmer har ansvar for å lytte

I dag sparker vi i gang bradigital-stafetten! Flere bransjeaktører tar et tydelig samfunnsansvar ved å bidra til et trygt internett for barn og unge. Det er flere måter å gjøre dette på, blant annet ved å gi barn mulighet til å rapportere innhold de selv synes er ubehagelig.

Det er viktig at alle  som tilbyr nettinnhold til barn og unge i Norge legger til rette for at de yngste brukerene har andre behov . I dag gir Barneombudet startskuddet til bradigital-stafetten hvor store og små tjeneste- og innholdsleverandører utfordres til å vise hvordan de gjør internett tryggere for barn. Slik ønsker vi at barn, bransje og myndigheter sammen kan samarbeide for å gjøre internett tryggere for barn og unge – og vi vil samle innspillene og gode råd på bradigital.no.

Og det beste av alt? På bradigital.no kan barn selv nå også melde inn ønsker for ”drømmenettet” direkte til  bransjefolk. Hva kan barn fortelle oss om hvordan internett kan bli trygt og bra for dem? Vi tar barna på alvor, nå er det bransjens tur. Vi ønsker dem velkommen.

Av Barneombudet

Barnekonvensjonens artikkel 3 er helt klar. Voksne skal gjøre det som er til det beste for barna. Ofte blir dette borte i alt stresset og maset, samtidig som vi tenker at jaja, vi gjør jo det. I hvert fall der det synes, men har vi egentlig spurt barna? Det at vi i Barneombudet, sammen med Medietilsynet og IKT-Norge nå går sammen for å utfordre bransjen til å gjøre internett enda bedre for barn og unge er spennende og et viktig skritt i riktig retning. I retningen av mer medbestemmelse for barn og unge.

I artikkel 4 i barnekonvensjonen står det at det er staten som er ansvarlig for rettighetene i barnekonvensjonen. Barneombudets mandat er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og vi skal følge med i utviklingen av barns oppvekstkår.

Vi som jobber hos Barneombudet er opptatt av at barn og unge skal kunne ta større del i ting som gjelder dem. De skal få si sin mening, det står i barnekonvensjonens artikkel 12. Etter hvert som barn blir eldre skal deres mening telle mer og mer. Det at barn og unge nå får muligheten til å utfordre og oppmuntre bransjen til å gjøre internett bedre for barn og unge er vi glad for. Barn skal få lov til å prøve seg frem på nye arenaer. I de senere årene har mange av disse vært digitale. De skal få snakke med venner og kjærester uten at foreldre får vite om det, de skal få ha gode hemmeligheter og de skal få utforske og lære. Men, de skal også være trygge. Og her ligger kanskje den største utfordringen.

Tidligere i år fikk vi dette spørsmålet fra en gutt på 15 år: Min far leser alle meldingene mine på Facebook og lignende, spesielt de mellom meg og kjæresten. Dette føles som en krenkelse av privatlivet og han bruker det kun for å vise at han kan henge over meg og kontrollere. Har han lov til å gjøre dette?

Barns rett til privatliv er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Det står klart og tydelig i artikkel 16. Der står det at barn ikke skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i sin korrespondanse. Barn og unge har også samme rett på personvern som voksne etter personopplysningsloven. Til tross for dette ser vi i datatilsynets rapport om personvern for 2015 at omtrent like mange synes det er akseptabelt som uakseptabelt å logge seg inn i skjul på barns profiler på sosiale medier.

Er det til det beste for barna? Og har barna fått sagt sin mening om det?

Vi får ofte spørsmål fra barn og unge om det å si sin mening er det samme som å bestemme. Her må vi nok dessverre si at nei, det er ikke nødvendigvis det samme. I denne stafetten, som i livet, er barn prisgitt voksne. Voksne som kan ta gode valg på deres vegne. Vi er derfor spent og nysgjerrige på hva slags gode valg deltagerne vil vise frem.

Så hvordan gjør vi internett bedre for barn og unge?

Vi i barneombudet jobber for at alle vet om og kjenner til rettighetene som står i barnekonvensjonen. Det er viktig at politikere, voksne og beslutningstakere kjenner til dem, men det er kanskje enda viktigere at barna selv kjenner sine rettigheter.

Nettsidene våre er derfor tilrettelagt vår hovedmålgruppe, nemlig barn og unge. Vi ønsker at fokuset skal være på barn og unge. Vi vil gi dem informasjon så de igjen kan gå ut og gjøre det de må for å bli hørt, tatt på alvor og få til forandringer til det beste for dem selv og andre.

Ideen er at hvis en 12-åring kan forstå det som står der og utnytte seg av det så kan politikere, foreldre, lærere og beslutningstakere også det.